Anonyme opplysninger
Opprett søknadHelsedata det kan søkes om til Helsedataservice er direkte og indirekte identifiserbare helseopplysninger, jf. Helseregisterloven § 2 bokstav a, og anonyme opplysninger om folks helse.
Anonyme opplysninger er opplysninger som ikke kan knyttes til en identifisert eller identifiserbar person. Opplysningene kan for eksempel fremstilles som statistikk. Anonyme opplysninger regnes ikke som personopplysninger. Personvernregelverket gjelder ikke for behandling av anonyme opplysninger.
Når er helseopplysninger anonyme?
Anonyme opplysninger i denne sammenheng er en bearbeiding av personidentifiserbare opplysninger slik at det ikke lenger er mulig å identifisere enkeltpersoner. I praksis betyr det tabeller eller statistikk over ulike tema, f. eks antall personer med gitte kjennetegn.
Små tall kan avsløre informasjon om enkelt individer eller virksomheter. I det fleste tilfeller vil dette være antall under tre.
Metoder for undertrykking av små tall
Det finnes ulike metoder for undertrykking av små tall, de to vanligste er "prikking" eller avrunding. Ved prikking erstattes små tall fra tabellen med "." og med avrunding settes alle enere til null og alle toere til tre.
For å unngå mye prikking i tabellen kan man gruppere variabler, for eksempel kan alder deles opp i intervaller.
Ved å bruke søknadsskjemaet på helsedata.no kan du søke om data fra mange datakilder. Det er viktig å være klar over at tilgjengeliggjøring og bruk av ulike datakilder reguleres i de ulike datakildenes forskrifter, samt i andre lover og forskrifter.
De aller fleste datakildene på helsedata.no kan benyttes for følgende formål:
- Medisinsk/helsefaglig forskning
- Annen forskning (ikke omfattet av helseforskningsloven)
- Helseanalyse, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgsforvaltningen og helse- og omsorgstjenesten
I søknadsskjemaet må det angis til hvilket formål opplysningene skal benyttes. Er du i tvil om prosjektet ditt faller innenfor datakildenes formål, ta kontakt med Helsedataservice. De ulike datakildenes formål er også beskrevet under den enkelte datakilden.
Lenker til lover og forskrifter
- Helseregisterloven
- Helseforskningsloven
- Forskrift om nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata
- Norsk pasientregister
- Kommunalt pasient og brukerregister
- Dødsårsaksregisteret
- Medisinsk fødselsregister
- Legemiddelregisteret
- SYSVAK
- MSIS
- Hjerte- Kar registeret
- Kreftregisteret
- Bivirkningsregisteret
- Norsk helsearkiv
Personopplysninger er opplysninger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, epost og fødselsnummer.
Personopplysninger er «enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person («den registrerte»); en identifiserbar fysisk person er en person som direkte eller indirekte kan identifiseres, særlig ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiologiske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller sosiale identitet (Personvernforordningen artikkel 4).
Personidentifiserbare opplysninger
Personidentifiserbare opplysninger er opplysninger som kan knyttes til en person og dermed kan identifisere denne personen. Vi skiller mellom direkte og indirekte personidentifiserbare opplysninger.
Det mest vanlige er å benytte indirekte personidentifiserbare opplysninger til helseanalyser og forskningsformål. Tilgang til direkte personidentifiserbare opplysninger, navn, fødselsnummer og/eller andre personidentifiserende kjennetegn må begrunnes særskilt.
Særlige kategorier er opplysninger som er spesielt utfordrende å behandle. Det kan være opplysninger om:
- etnisk opprinnelse
- politisk oppfatning
- religion
- filosofisk overbevisning
- fagforeningsmedlemskap
- genetiske opplysninger
- biometriske opplysninger
- helseopplysninger
- seksuelle forhold
- seksuell legning